Den moderne utgaven av den tyske schäferhunden skriver seg tilbake til 1899.
Før den tid eksisterte det mange forskjellige raser av gjeterhunder i Tyskland.
Avlen var lokalisert til de enkelte distrikter og kriteriene for utvelgelse var i hovedsak basert på egenskaper.
I 1899 hadde imidlertid Arthur Meyer og Rittmeister Max von Sthepanitz utarbeidet en standard for en felles tysk gjeterhundrase og etablerte den tyske Schäferhundklubben, Verein für der deutche Schäferhunde.(SV)
Siden den tid har schäferhunden vokst til å bli verdens mest utbredte og populære hunderase.
Schäferhunden er anvendt til nær sagt alle formål, som politihund, i forsvaret, tollvesenet, redningshund, førerhund, brukshund og i sivile konkurranser. I Europa er den fortsatt aktiv som gjeterhund.
Standarden som ble utarbeidet for rasen har overlevd fra 1899 med bare små endringer. Dette viser hvilke visjoner grunnleggerne hadde for rasen og hvor fremtidsrettet den var.
Den første hunden som ble registrert i stamboken het Horand von Grafrath og var en hund fra Thüringendistriktet. Dette var en kraftig, men liten hund med kort pels, mye underull og stående ører. Horand ble paret med en hund fra Würtenbergdistriktet. Dette var lagt større og tyngre hunder med hengeører og langhåret pels. Allerede i sitt første kull fikk Horand sin mest berømte sønn, Hektor von Schwaben. Fra disse to hundene regner vi at alle viktige avlslinjer har sin opprinnelse.
Siden er den gang det registrert over en million hunder, noe som er et bevis på hundens dugelighet og popularitet.
01. Jan 1899
01. Jan 1951, Ludwigshafen
31. Aug 2007, Braunschweig